MITT VERSTE FESTIVALMINNE

Jeg har vært på mange festivaler og opplevd utrolig mye, både på godt og vondt i og med jeg er født ulykkesfugl.
Følgende hendelse skjedde på Storåsfestivalen 2008.

Det er lørdag, og strålende sol. Jeg velter megselv ut av teltet etter å ha vekket samtlige mennesker på 1 km radius via min signatursnorking. Jeg velter meg ut av teltet som om jeg ble født på ny, kjenner fyllesjuka bre seg over meg som et teppe lagd av brukte kanyler og sagflis. Vi jekker oss en lunken pils i god festivalånd og drikker det bort. 
Utpå kvelden kommer det noen bandkarer inn i nabocampen der jeg sitter og blir kjent med nye folk. De har med seg whiskey.  Jeg liker whiskey. 
Jeg får etter hvert påspandert et lite glass, og det går ned som saft. Dette var noe de ikke hadde sett før, ei whiskeybælgende jente. Dette ble så kveldens underholdning, hvor mye whiskey kan vi få ei jente til å drikke?
Jeg er verdaling, og har det med å prøve å leve opp til ryktet. Desverre.

Jeg satt rolig mens dram på dram glei ned, og da Animal Alpha - konserten nærmet seg bestemte jeg meg for å gå nedover til området. Jeg reiser meg. Og faller. Hjernen er klar og fin , men føttene ville ikke bli med. Til stor underholdning for de andre i campen.
Jeg bestemmer meg så for å legge meg i teltet mitt, men må på do først. 
Jeg står 5 meter unna toalettet og dekker for det ene øyet mitt for å sikte meg inn i fart. (synet sviktet med føttene)
Venninna mi kom forbi og ville gi en vennlig dytt for å få meg i gang. Problemet var at hun var like full som meg, så hu dytta meg litt vel hardere enn planlagt.  
Jeg tryner på grusen, og i og med føttene det øyeblikket bestod av gelè, krølla de seg. Noe som førte til at ankelen blir vridd rundt og knekker.
Jeg nekter å innse at det er knekt, så jeg reiser meg opp gang på gang for så å falle sammen i smerter.

Folk kommer løpende. Noen kontakter røde kors ned på festivalområdet. De kommer med firhjuling og kjører meg til campen deres.
Der blir jeg møtt med mistro, og de tror jeg bare er full og overreagerer og ber meg om å slutte å slå i bordet.
Jeg må fortsatt på do, så de triller meg inn på et svært toalett og går ifra meg.
Greit, tenker jeg. Dette klarer vi!!
Jeg brukte den ikke-knekte foten til å dytte meg frem til toalettet og får gjort mitt fornødne. Å komme seg tilbake opp på stolen ble derimot verre. Jeg tryna så lang jeg var utover gulvet og roper på hjelp. 
Etter ca 20 min kommer de for å se til meg og lurte på hvor jeg ble av. (!)

Jeg tar så taxi til sykehuset (de trodde ikke på meg, så de nekta å sende meg med sykebilen eller bare kjøre meg dit).
Jeg ringer foreldrene mine i taxien og forteller at jeg har knekt foten. Men sympati var ikke å hente da de ble helt forferdet over at jeg var så uansvarlig å ødelegge sånn for meg selv. Jeg ringte også min daværende kjæreste, som holdt på å le seg skakk ihjel. 

På sykehuset blir jeg møtt av en blid lege med rullestolen klar.
 
"Jasså ja, storåsfestivalen antar jeg?" 
"Jepp..!"
"Du er ikke vår første! Velkommen!"
"Jo takk, du!"

Jeg får røngten , og blir liggende på gangen i 9 timer før noen kan komme og fortelle meg at de TROR jeg har knekt foten. Kanskje muligens. 
Jeg blir så gipset uten bedøvelse i og med jeg har promille, får krykker og regning. 
Jeg har aldri gått på krykker så jeg ante ikke hvordan jeg brukte dem men prøvde mitt beste!
Jeg tar taxi tilbake til storåsfestivalen (tilsammen 4 timer taxi) og finner ut at:
1: Veska mi er borte.
2: Noen har spydd i teltet mitt over alle tingene mine.
3: Teltet mitt er kjørt ned av en av vaktene med firhjuling (det lå helt på kanten av campen. Neongrønt.)
4: Det tordner og pissregner.
5: Gjørme + krykker = fail.

Jeg setter meg ned i campen. Får ei brødskive med majones. Og jeg setter i å HYLflire. 
Går det an å ha så uflaks? Alt ble bare så utrolig morsomt, og folk begynte å le med. Hele campen holdt tilslutt på å le seg ihjel. Fantastisk! Så typisk at dette skjer med meg, ulykkesfuglen Ida.

Foreldrene kommer og henter meg til slutt, fly forbanna. 

10 dager senere er jeg på rutinekontroll på mitt nærmeste sykehus, Levanger.
De må ta nye røngtenbilder, for det andre sykehuset hadde rota bort de bildene de hadde tatt den natta.
Jeg blir sendte RETT på operasjon da de fant ut at jeg har knekt foten skikkelig og beinbiter hadde begynt å flytte på seg. 4 skruer, 1 plate og 12 sting ble det tilsammen. Og 2 mnd på krykker.

Hva har jeg lært?
Jeg tåler ikke whiskey. 

Men det ble en morsom historie av det. Itjnå e så gæli at det itj e godt ferr nåkkå! 

 

 

Tatoveringer jeg har lagd de siste ukene

Livet som tatoveringslærling på X3M er hardt og vanskelig, men så morsomt og interessangt!
Har fått bryne meg på skygger nå, og jeg elsker det! Gleder meg til den dagen jeg føler jeg virkelig mestrer det.
Det vil ta sin tid, for det er ikke så enkelt som det f.eks. ser ut på TV for å si det mildt.
Men ingen er født mestre og en må starte en eller annen plass!

Her er noen bilder av det jeg har gjort i det siste.

Selvtegnet plantskull, legg.


Rød og litt blodig, alt er kun black'n grey. Legg.



Pote bak legg.


In flames raven. Bak overarm.

 

Gleder meg så mye til å jobbe myyye mer! Trenger mye øving, og har så koslige kunder som kommer innom. :)

Krisehjem for Dyrebeskyttelsen

Etter min høyt elskede Mickey og Charlie gikk bort har det vært så tomt..
Mickey var en svær hvit skogskatt, tøffeste katta i gata! Tok både måker og pinnsvin. Ikke spør meg hvordan han klarde sistnevnte, for det aner jeg virkelig ikke, hahah!
Charlie (het originalt Friteins Lord Ultrixen ^^,) var en King Charles spaniel. Høyt energinivå, goofy og veldig glad!
Husker jeg klarte å kjøre over han på ski en gang. Han havna så langt ned i snøen at vi måtte grave han opp! Men det gikk fint, og han var like glad for det, heldigvis:)
Men som vi fleste dyre-elskere har opplevd, så går dyrene bort så alt for tidlig.

Charlie ble 11 år gammel, og ble avlivet pga han hadde så mange sykdommer at det hadde blitt egoistisk av oss å holde ham i live lenger.

Gammelt bilde av oss, ca 2004 :)

Mickey ble hele 18 og et halvt år gammel, og måtte også avlives, av samme grunn.

Bilde tatt hjemme jula 2011.
 Pus pierca faktisk øret mitt en gang og ble hengende og knurre. (han likte ikke å bli løftet bestandig) Gjett om jeg ble redd! Mitt første piercinghull der altså.
Og et annet nyttig tips jeg lærte jeg jeg var lita: ALDRI hold en katt og en støvsuger samtidig! XD 

 

Det ble så ensomt å ikke ha dyrene selv om jeg har pelsdyrallergi (joda, jeg har venner og, hehe!). Så jeg kontaktet Dyrebeskyttelsen Nord-trøndelag og spurte om de hadde behov for flere krisehjem. Det hadde de, og ble veldig glade.
Og kort etter fikk jeg forespørsel om jeg ville ta imot Pusur.





Pusur har vært sammen med meg nå i 2 dager, og han har det veldig godt her, får tonnevis av kjærlighet og ro.
Han har vært "uteligger" i lengre tid og var rimelig pjusk da han kom til Dyrebeskyttelsen. Men nå begynner han å komme seg!
Han er litt av en original, masse personlighet!
Han kan stå på to føtter, liker smoothie (liker å stjele fra mamma!), leke og fotfølge meg uansett hvor jeg går.
Det må til litt ekstra tålmodighet for å bygge opp selvtilliten hans, for den er ikke så høy som den burde vært. Men det kommer seg :) 

 





Har du kunne tenkt deg å være krisehjem for dyrebeskyttelsen?
Har du vært det fra før av?

 

 

 

 

 

Mareritt og dødsskrik

Det er litt av en reise, det å være i sitt eget drømmeland. 
Alt det en får opplevd, uten å egentlig oppleve det. Å fly. Å puste under vann. Å være på de vakreste stedene en aldri virkelig vil få oppleve. Alle menneskene en møter. Rare snakkende dyr og monstre. Alt det herlig absurde som er så på kanten at en bare ligger og ler når en våkner.

Jeg drømmer mye og intenst hver natt, og somregel er det veldig fint og morsomt. Det er ikke alltid jeg deler alt av drømmer - fordi jeg allerede har
blitt kalt et sykt, sykt menneske igjennom de få jeg allerede har delt. (sykt, men morsomt stort sett) Det er ikke det jeg vil folk skal tenke når de tenker
på meg. Derfor skriver jeg i en drømmedagbok.
Jeg bare ser for meg hva mine evt barn og barnebarn vil tenke om de får tak i disse bøkene når jeg evt blir gammel og tatoveringene mine er skikkelig
skrukkete og ugjenkjennelige.
"Bestemor er et sykt, sykt menneske."

 Men andre ganger er det ikke like koslig å være en stordrømmer. For en får ofte mareritt og. 
I det siste har jeg våknet opp hylende. Jeg våkner av mine egne dødsskrik. For jeg får så stygge mareritt at jeg faktisk tror jeg kommer til å dø.
Dødsangst er ingen god følelse. Og en ligger med paranoia lenge etter en våkner - gjennombløt i svette og tårer.
Noen ganger våkner jeg fordi jeg ikke får puste.
Jeg er inne i en sånn periode nå. Der jeg drømmer at en svart karakter uten ansikt og uten lyd tar tak i meg, hjemsøker meg i min egen leilighet.
Jeg føler han skal drepe meg, og jeg blir lammet eller får en sterk følelse av rus sånn at jeg ikke kan stikke av. Så ender det med at jeg hyler og våkner av det.
Og sovner jeg rett etter så havner jeg rett tilbake i marerittet.




Hvorfor er det sånn?
Jeg tror vi har gjentagende mareritt fordi vi fortrenger noe vi ikke bør fortrenge. Bør ta opp noe som ligger inni oss selv og hjemsøker oss, som vi helst ikke vil
tenke på. Minner og tanker en vil ta livet av, men som en ikke klarer å gjøre noe med selv. Angsten i livet vårt, som ikke nødvendigvis trenger å være om noe,
den bare er der - som den mørke skyggen bak deg som bare vil riste i deg. Du kan ikke flykte..
Å ta masse medisiner hjelper nok heller ikke. Men jeg må ha de medisinene.

Hva tror du? 
Har du plagdes mye med mareritt? 

Et muligens nogenlunde forvirrende grubleinnlegg over livet og kjærligheten

 

Noen er mer heldige enn andre i livet. 
Og noen går igjennom mye mer enn andre.
De fleste er midt i mellom et sted. Og det er vel der vi fleste burde vært. 
I midten. Midt imellom Himmel og Helvete. Smake på motgang, men motta nok kjærlighet til å reise oss og gå videre
på stien til hvor nå enn vi måtte ende når den stien en gang tar slutt.

 

Stien min har vært så steinete. Noen steiner har vært store som planeter. Noen så små som sandkorn.
Store nedoverbakker ned mot bunnen av livets skyggefulle dal. Store tunge oppoverbakker. Men i det minste går det oppover og noen ganger. 
Det fineste er å stå på en bakketopp og speide utover sin egen vei. Tenk så langt du har gått nå.
Du kan ikke gi opp nå, kan du vel?
Så snur du deg og går videre inn i tåken, i vrimler av nye stier, kryss, oppoverbakker, nedoverbakker, sand og steiner.
Du går i det minste framover.

 

I det siste har jeg tenkt mye på kjærligheten. Egentlig har jeg alltid tenkt på den.
Som liten lurte jeg ofte på hvorfor foreldrene elsker meg. Og om de egentlig gjør det, når jeg sitter der som 5 åring og med et begynner å tenke på det. Ser opp fra det da så majestetiske slottet jeg klumsete har bygget helt alene av klissete lego, og ser på dem der de sitter. Dampende med hver sin sigg.
Pappa stille i lenestolen og mamma ristende på hodet der de sitter og ser på dagsrevyen, som de alltid gjorde og 
fortsatt gjør sammen.

 

Så vokser jeg opp og tenker på om jeg noen gang vil finne noen som vil være min følgesvenn i livet, min partner
in crime. Min evigekte kjærlighet til noen som vil det samme som meg. Jeg har trodd flere ganger at jeg hadde funnet den type kjærlighet. Men jeg har til slutt 
funnet ut de gangene at det ikke var det.  

 

Jeg vet ikke om det har noe med at jeg ikke fikk mye nærhet at jeg tenker så mye på det, ei heller ville ha det da jeg vokste opp.
Om det har med at jeg hadde vansker med å få venner men alltid lengtet etter det. Eller om det er fordi jeg er blitt
så sterkt fysisk og psykisk såret oppover tiden at jeg er så lengtende etter denne kjærligheten.
At jeg så lett faller for folk. Eller blir lett fascinert og betatt av andre mennesker. 
Jeg har i allefall hatt et liv fylt av mer smerte og sorg enn de fleste andre, det er nå veldig sikkert, det er utrolig hvor mye en kan gå igjennom.
Men jeg er blitt sterkere og mer vis av det. Så kanskje det var verdt det..? Jeg håper du ikke kan relatere deg til akkurat det der. Det unner jeg ikke engang 
min verste fiende. Selv om jeg er fylt til randen av hat og bitterhet over de som er ansvarlige ovenfor det de utsatte meg for oppover årene, for de diagnosene
jeg i dag har, og kanskje aldri blir kvitt. 

Jeg blir ikke mer klok av disse store spørsmålene. Kanskje det er noen der ute for oss alle. Kanskje vi ikke havner opp helt alene. 
Jeg tror det er tilfeldig. Men jeg håper jeg finner han/henne. Kanskje jeg allerede har gjort det. Kanskje ikke. Kanskje det viktigste er å være helt i harmoni
med oss selv først. Om det noen gang er mulig.  
 
Jeg er en forvirret liten pike i et mørkt kjellerrom omgitt av tusen vaskemaskiner, og alle de skitne tankene jeg skulle
fått vasket blir ikke renere.. fordi her er det jo mørkt. Det er jo ikke strøm her nede..
Jeg har sikkert ikke husket å kjøpe vaskepulver denne gangen heller..
Forstår du i det heletatt hva jeg rabler om?

Foto: Thomas Jergel, med meg som modell.

Drømmelandet mitt er så fascinerende!

I natt fant jeg en mann som hadde blitt så dritings at han hadde sloknet i en slags skolegang.
Jeg dro ham inn på et tannlegekontor, la ham opp på tannlegestolen og la fram instrumenter.
Ikke tannlegeinstrumenter, men tatoveringsutstyr. 

Så begynte jeg å tatovere ham helt svart i ansiktet med akvarellmaling.
Han kjente såklart godt at jeg stakk ham i trynet, så han våknet sånn halvveis opp og så på meg. Sperret opp øynene og sa:

"men ska itj du spæll straks da, henne hi dutj tia te!!" 

Jeg innså først da at jeg var med i et innebandyteam og vi hadde en svært viktig kamp, og det var 5 min igjen til kampen begynte. 
Da fant jeg ut jeg var iført treningstøy, fikk totalt panikk og jeg løp så hardt og fort jeg kunne.
Måtte igjennom en flyplass og holdt på å klikke siden folk var i veien for meg hele tiden. Typisk når en først stresser. Aaalle irundt deg har plutselig 
så jævlig god tid! Rulletrappene går ulidelig treigt og nærmest i en rollercoasterform. (sånne skulle vi hatt på ordentlig! :D)
Tror irritasjonen ble så stor at jeg våknet av det. 
Dette er en veldig typisk drøm for meg, jeg husker alltid drømmene mine. Har minner om drømmer helt tilbake fra 5 års alderen. Og med så mye å
huske på har jeg samlet flere hundre drømmer i bøker. Anbefaler alle å gjøre det samme og prøve å tolke de. Det er utrolig hvor mye en lærer
om seg selv! :D En kjenner igjen mønster etter hvert og. Bare tenk symbolsk på alt!

Foto: Thomas Jergel. Meg som modell.
Det er utrolig hvor mye du avslører om deg selv bare du prøver å se igjennom sløret av symbolikk..
Drømmer du mye? Og skriver du dem ned?



Dagens tatovering, i armhulen!

Lenge siden jeg har oppdatert noe om hvordan det går som tatoveringslærling nå!
Og jeg kan skrive under på at det går framover - selv om det går sakte. :)
Det er ikke bare bare å lære seg kunsten å tatovere. Det er en mangeårig prosess, og det er et fag man aldri blir helt utdannet i.
En har nødt til å våge, men vite sine begrensninger. En må tåle en del, så lenge det ikke går for langt. Og en jobber MYE.
Og etter to år som shopkeeper og tatoveringslærling på X3M tattoo Steinkjer så kan jeg med hånden på hjertet si at det er verdt det.
Jeg vet hva jeg vil og jeg kjemper det jeg makter for å nå målet mitt ; å bli en god tatovør.
Å glede ukjente mennesker med kunsten min er noe jeg har drevet med i mange år igjennom blyanttegningene mine, men dette er noe helt annet.
En krysser all form for intimsoner, det blir mye mer personlig, og kunden vil alltid ha blekket ditt under huden. Så langt kunden ikke tar laserbehandling eller klarer å skade tatoveringen :p Men har ingen bloopers på samvittigheten. Jeg slutter vel aldri å være nervøs av å tatovere. Det finnes ikke akkurat et hviskelær for det her,
en kan ikke bare legge litt korrekturlakk over. :p Men gleder meg til jeg blir mer trygg på meg selv!

I dag frihåndtatoverte jeg noe så originalt som et armhulelykketroll!
Det var et morsomt oppdrag, og er veldig spent på hvordan tatoveringen vil gro på en plass som dette.
Han hadde det vondt, men han klarte å ligge helt stille og klaget ikke med mindre jeg spurte. Elsker sånne kunder!
Har ikke helt kommet over den kneiken å ikke lide så mye med kundene. Gjør en det sliter man seg ut og en vil ikke få til å lage en god nok tatovering.
Det kommer nok med tiden tror jeg.

Meget originalt, men morsom idè fra kunden! Hva synes du?
Tror ikke jeg har klart å ligge stille om jeg hadde blitt tatovert på den plassen så pinglete som jeg er. (Men ikke si det til noen da! )

 

 

 

Halloween nærmer seg!

Jau, jeg er en av dem som liker å feire halloween, med utkledning og rølp som alltid!
Jeg skal feire hjemme hos meg i år og , og det blir storfest! >:D
Forberedelsene har allerede begynt, det blir riimlelig gjennomført. Med både brutal brus, bestialske bakverk, blod, gørr og alt som hører til.
Hele hulen min vil bli endevendt for anledningen.
Men desto mer morsomt for de som kommer.
Det blir til og med premie for beste antrekk :)

Men det er ikke alle som er helt sikre på hva de vil kle seg ut som. Så i år som i fjor slenger jeg ut div tips for inspirasjon.
Skal du feire halloween i år, og hva skal du evt kle deg ut som? 
































I'M BAAAACK! ;)

Det tok meg bare hundre år å returnere. Så det er sikkert ingen som har merket det uansett.
Anyway.
Hva skjedde? Det er det flere grunner til.

Tonnevis av jobb og portrettbestillinger.
Bruddet med Thomas.
Deppetryne. Jeg vil ikke dette skal være en sippeblogg, så da er det vel bedre å holde seg unna.

Men livet går videre, og jeg innser jeg har et utrolig rikt og interessangt liv som arbeidsnarkoman og alt for mye dårlig samvittighet over idiotiske ting.
En må bare gjøre det beste uttav det! :)

Jobber fortsatt som tattoolærling , og det går framover. Sakte men sikkert.  
Fortsatt like rølpete og distrè. Fortsatt lille Ida på godt og vondt.
Nå er jeg spent på å se hva dere har drevet med! Jeg har ikke vært innom blogg.no på evigheter!
Så får vi se hvor flink jeg er med oppdateringene heretter. Jeg er ikke kjent for å være en flink pike. (if you know what i mean)


Viktig å fikse på sveisen når en er blitt singel igjen. Obligatorisk det der. 
Hva er typisk deg når du nettopp har blitt singel? Gjør du somregel noen forrandringer?

 

 

 

 

Pedometer..!?

Jeg går ganske mye hver dag, og ble derfor nyskjerrig på hvor mange skritt jeg egentlig går.
Så jeg gikk til anskaffelse av en skritt-teller her om dagen.
Den ble bestilt over nett, og jeg så ikke så nøye på utseendet før jeg bestilte den.

Noe som resulterte i en del latter da jeg åpnet pakken med telleren i:



 Pedometer... Oh, the mental images! ^^,

 

Forøvrig var dette en rævva skritt-teller (høhø), for den døde etter en halv gåtur.
Det var vel kanskje en grunn til at den ikke kosta mer enn et par-tre tiere. 

 

 

 

 

 

RÅÅÅSA DRESS!

Jeg var med venninda mi på Amfisentret her om dagen. 
Og gjett hva jeg fant!!

 


 På Gina Tricot har de SJOKKROSA dresser! Den var rett og slett for hysterisk til å IKKE bli prøvd.
Så. Dette er et skjeldent syn i og med at jeg aldri har likt rosa, og går for det meste i sort. 

Sier hun som har både rosa sakkosekk, yogamatte og tilitersbøtte. Men det er hemmelig. 

 

 

Hva er ditt forhold til rosa?

 

 



 

Metallica tatovering og konsert!

 I går tatoverte jeg Stoffer, en god kompis av meg.
Han er mildt sagt verdens største metallicafan, og ville ha enda litt mer blekk på kroppen (han har kun metallicarelaterte tatoveringer, og det begynner å bli en god del av dem nå).
Så her er resultatet, tatovert av meg:



 Dette er tatovert på skulderen hans, og den nyeste versjonen av denne skull'n skal snart tatoverea på den andre skuldra.

Og jeg kan ikke si dette ofte nok: Jeg tatoverer på et profesjonelt tatoveringsstudio, godkjent av mattilsynet og med andre tatovører til stede om jeg skulle trenge hjelp med noe. IKKE TATOVER/BLI TATOVERT HJEMME! Dra til profesjonelle folk for å få en skikkelig tatovering, du skal leve med den for resten av ditt liv.

THINK BEFORE YOU INK!


Og apropos Metallica; Jeg fikk ordna med billett, så da blir det Oslokonsert alikevel!! :D
Flere som skal dit?
Og hva synes du om tatoveringen jeg lagde? 

 

 

 

Mangler du et awesome valentinesbilde eller ti? Look no further!!

Hurraaaa, valentinesdaaay..! Skal på date i kveld med min kjære, men forvente ikke noe romantisk fjas.. Boys will be boys. :p Meeeen. Blir god mat på oss i det minste etter forespørsel fra meg! Kos dere, dere som er entusiastiske til denne dagen! For dere single; lag et fint kort til vibratoren og spis noe inni hælvetes mye med snop! :)










Har du noe forhold til valentinesday?
Hva skal du gjøre i kveld? 

 

 

 


Jeg designet tatovering som ble tatovert på Miami Ink! :)

Her om dagen fikk jeg en ganske gøy forespørsel.
Ei venninde av meg ville jeg skulle lage et design som påbygging på en tatovering hun allerede hadde fra før av.
Det var jo greit nok det, men dagene før hun skulle få tatovert den fortalte hun at hun skulle få designet tatovert på selveste Miami Ink.
Da ble det jo plutselig adskillig skumlere! :p

Jeg lagde designet, som ble slik:



 Og her er det ferdige resultatet fra Miami Ink, tatovert av James Hamilton:

 

Jeg ble overrasket over at han forrandret såpass lite på designet mitt, så det var jo gøy! :D
De forrandrer somregel en god del på sånne design for å gjøre det til "sitt" motiv blandt annet, med unntak for portretter såklart.
Skrifta var der fra før av og fikk delvis oppussing.

 

Neste vinter kommer jeg antageligvis til å dra til Miami! Gleder meg som en unge, har aldri vært i Amerika før! :D
Har du vært der? 
Og hva synes du om designet mitt vs det ferdige produktet? 

 

 

 

 

Leamus fra HELVETAAAAAARGH!!

I går fikk jeg leamus i nedre øyelokk ved tårekanalen.
"Merkelig",grubler jeg. Leamus-offeret pleier jo å være tommelen. Og det varer bare noen sekunder.
Skikkelig sært er det. Som om tommelen bare plutselig utvikler sin egen lille tommelitenhjerne og tenker "Hva faen gjør jeg her?? Fuck that shit, jeg vil være en fri og uavhengig tommel!" Så prøver han å rive seg løs på en veldig nevrotisk måte.
Ja, jeg omtaler tomlene mine som hankjønn. Uten å ane hvorfor.
Kanskje fordi tommelen er så mye mer mandig enn de andre fingrene. Og er ganske handy.  
Apropos tomler; jeg har en kompis som arbeider som kokk. En vakker dag kuttet han av seg tommelen sin.
Han har to valg.

1: Leve uten tommel. 
2: Sy på stortåa si.

Han valgte sistnevnte. I know. Hårete svær tå på hånda. Spesielt.

Tilbake til det jeg originalt tenkte å skrive om. Leamus i øyet. FØKK så plagsomt det er. Og det har vart sammenhengende siden i går ettermiddag..! Jeg føler jeg ser rart ut. Ingen har nevnt noe så langt.
Noen sier de har hatt det i flere uker. UKER!!!
Da graver jeg heller ut øyet mitt med skje. Noe som hadde gjort det verre, fordi det er ikke øyeeplet i seg selv som er utsatt for denne grusomme lidelsen. Men lææl da..

Hva skal jeg gjøre!? I CAN'T TAKE IT ANYMOAARRRRRGHH!!! 

 



I'M GOING INSAANE!!

.....And slightly retarded.

 

 

 

 

TIPS!?!

 

 

 


Realistisk pinuptegning!

Jeg er ganske glad i pinup-stilen, selv om jeg personelig ikke har en sånn stil.
Så mye vakrere modellene var før i tiden! Der var det ikke snakk om å se ut som et beinrangel, nei, den gang skulle en ha litt former. Spør du meg så synes jeg det ser mye mer sexy ut enn skinn og bein.
(Det finnes mange som er naturlig beinete, ingen kritikk til dem altså.)

Jeg prøver å bli god på å lage tattoodesigns, gjerne der jeg slipper litt på realismen jeg bruker til vanlig.
Dette viser seg å være vanskeligere enn først antatt!
"Sånn, masse linjer...Ja.. Vi må jo legge til bittelitt skygger der da. Og der! (en halv time senere) Oooog... faen." Hehe.

Denne pinupen endte med å bli mer realistisk enn noe annet, men men.
Bedre lykke neste gang!
 

Fredag skal jeg tatovere en tribal, så er veldig spent på resultatet! Det blir den første tribalen jeg tatoverer.
Wish me luck, and stay tuned! :D

 

Hva synes du om pinup-modeller og om stilen generelt?


 

Rammstein i Oslo i februar!

Woho, jeg skal se Rammstein for første gang! Dette har jeg drømt om i over 10 år! :D
Men så er jeg ganske "fattig"... Damn you inkasso osv!
Jeg tar tog fram og tilbake, noe som vil koste meg litt under 1000 kr. Så den er overlevbar.
Men noe hotell blir vel for dyrt..! Bonde i byen, dette blir gøy uansett om jeg må ligge ute i snøen! :D

 

 

 

Favorittlåta mi av Rammstein!

Skal du dit?
Bor du i Oslo og føler for å bomme bort en sofa til en musikkfrelst trønder?
Eller har andre tips for musikkelskere med dårlig råd? 

Nye tegninger!

Når jeg føler for å gjøre annet enn å kun ta portrettoppdrag eller tatoveringsprosjekter, liker jeg å f.eks. lage raske tegnestudier av venner!  Sniker meg inn på profilen deres på facebook som en jævla stalker og tegner dem. 

Disse to er de nyeste ofrene mine! (Moahahaa.h. )


Dette er Thomas, min bedre halvdel :) Tegningen er litt mindre enn et halvt skriveark.

 

Dette er Kristin, en av mine nærmeste venner og fast tatovør på studioet. :)

 

 

Jeg tar forresten tegneoppdrag, og om du vil se mer så stikk gjerne innom og ta en titt i galleriet mitt her:
icedexta.deviantart.com

Del gjerne link om du har en deviantartprofil! :) 

 

 

 

Friday 13th!

Uhuhuhuuuuuuh! *leke spøkelse*
Næh, jeg tror ikke på at dette er en ulykkesdag. Det har aldri vært det for meg i allefall! *bank i bordet*
Ser folk på facebook freaker helt ut hvert jævla år. Så leter de etter hver minste ting som går galt med dagen og når de finner feil o.l.  tror de automatisk det er fordi det er fredag den 13de.
Det er litt som å glede seg til en fest og du bare går rundt og venter på at noe skal gå galt.
Leter du etter feil, finner du dem i fleng. Ikke sløs bort energi på sånt! 

 

Føkkings awesome tattoo..! Skills!

Jeg har avsluttet veganerkuren min forresten. 11 dager holdt jeg ut.  Kroppens reaksjoner på slutten skremte meg, og jeg vil ikke risikere helsa mi. Men jeg har lært mye, og gikk ned rundt 4 kg :) 

 

Hva synes du om fredag den 13de?

 

 

Veganerdietten. Dag 10 + 11.

De to siste dagene har kroppen vært helt på bærtur.
I allefall i går, var så svimmel og utslitt på jobb i går, og i dag ble jeg hjemme for å la kroppen få hvile.
Sov i 13 timer..! Så er visst sliten. :p

Jeg vurderte å kutte dietten i dag og spise fisk pga reaksjonene kroppen har hatt de siste dagene.
Skal ikke nevne så mye, men la oss bare si at tante rød som et par uker for tidlig av en eller annen grunn.
Etter flere timer med googling (hvem ringer vel legen i dag :p) fant jeg ut at det mest sannsyneligvis er en hormonubalanse. 

"your body fat retains estrogen and when you lose body fat quickly, then your body doesn't know what to do with the explosion of extra estrogen so it makes your cycle unexpectedly start prematurely. Then the estrogen level stays elevated because of your weight is dropping so your cycle never stops. "

Good to know! Så nå kan hjertet begynne å slå som normalt igjen :p

 

Jeg er blitt skikkelig matlei i det siste, og i dag fant jeg på noe helt nytt.
Potetvaffel med bønnespirer!
Liker du potetgull men får dårlig samvittighet etter å ha spist det? Lag denne retten, smaker nesten akkurat som potetgull, og gjør deg skikkelig mett! :D

Oppskrift på Potetvafler for de som er interessert:
Kok en kjele med poteter, uten å tilsette salt (jeg bruker mandelpotet pga den gode smaken).
Skrell og del potetene i småbiter.
Tilsett smeltet kokosolje (eller rapsolje osv) og himalayasalt (mye sunnere enn vanlig salt).
Mos potetene godt med f.eks. en gaffel.
Smør vaffeljernet med mer olje og sleng mosen i.
Stek til potetmosen er chrispy og gyllen.

Superenkelt! Bønnespirene er toppen på kaka, kjempegod blanding. Sleng gjerne på andre grønnsaker :)
En kjele poteter ga meg 3 vaffelplater og gjorde meg stappmett!

 



Sånn føles hodet mitt nå. 
Men nå er jeg i det minste mett! :D

 

 

 

Veganerdietten. Dag 9.

I dag er visst den store allergidagen.
Har vært sengeliggende i hele dag, hver gang jeg reiser meg får jeg nyseanfall av dimensjoner!

Jeg kjenner jeg gleder meg så til å spise kjøtt igjen, det begynner å bli ganske så hardt nå.
Det var såååå nære på før i dag da jeg kikka i kjøleskapet .. Jeg hørte salamien purre mot meg som et hylkåt kattekrek.. Mmmm.. Salami.. *ghlaaargh* Men jeg klarte å rive meg ut av salamihypnosen og slo igjen kjøleskapsdøra.

Lørdag blir det laks og øøøøøøøøøl!!!! Hurraaaa! :D
Kommer sikkert til å bli full på to øl. :p Får prøve å ta det med ro.

 

 
Heilage øl, eg saknar deg.. <3

 

Hva tror du du hadde savnet mest av alt om du hadde gått på veganerdietten?

 

Veganerdietten. Dag 7 og 8.

I helga har jeg hatt besøk av mannen min, så det ble ikke like mye oppdatering da, gitt ;)
Nyforelska og greier, skal ikke klisse om det, alle vet da hvordan det er . :P

Jeg har klart å holde meg edru og holdt meg til den veganske dietten min hele helga!
Suksess! Jeg er aldri edru på lørdager!
Mannen min testet viljestyrken min noe så til de grader med å bestille en stor, saftig pizza fra pizzabakeren og spiste forran meg. Evil man... Det lukta så godt... Jeg satt og sikla etter et bittelite stykke, stirret intenst og lengtende på den. men klarte å holde meg.
Jeg elsker pizza. Men pizza og jeg har det ikke bra sammen.. Vi er ikke bra for hverandre.

Jeg trodde jeg kom til å klare meg ganske bra uten kjøtt. Men om jeg dømmer etter drømmene jeg har hatt de siste dagene, brøler kroppen etter det. Jeg har drømt konstant om at jeg spiser pizza, sodd, roastbeef, til og med julemat som jeg er drittlei av etter desember. Og drømmene føles så ekte! 
Jeg gleder meg veldig mye til jeg kan spise fisk og kylling igjen! Neste lørdag er alt over. 

Jeg sjekka vekta i dag. Da jeg startet kuren var jeg et sted mellom 63 - 64 kg.
I dag viste vekta 60,1.  Så nå er all julematen borte! :D

 

Siden Blogg.no ikke vil la meg legge ut bilde i dag får jeg komme tilbake og legge inn når de har løst problemet..! -_-

 

Har du problemer meg å holde deg edru i helgene?

 

 

Veganerdietten. Dag 6.

Jeg er så glad for at jeg ikke har lørdagsfølelse i dag, for da hadde jeg sikkert ikk motstått fristelsen av å kjøpe meg pils. Mmmmm, iskald pils.. Eg saknar deg. 

Først i dag slo den utrebaserte detoxkuren inn, som jeg tar ved siden av mitt veganske kosthold.
Så nå ser jeg ut som en ballong. En gravid ballong. Huden ser ikke bra ut, noe som er et godt tegn.
Giftstoffene er på vei ut av kroppen min.
Det eneste usunne jeg ikke har kuttet ut er røyken. Den må jeg ha!
Så. Røyk, vann og grønnsaker. Nå er det bare en uke igjen, så er jeg ferdig.

Oh, i morres lagde jeg meg en kiwi/pæresmoothie. Der fant jeg ut et par ting.
1: Smoothies er awesome!
2: Jeg er visst allergisk mot kiwi.

Ikke bra. Har utrolig mange allergier, blandt annet for ananas, jordbær, epler, nektariner, dyr, støv, mugg, pollen, solkrem, intektstikk osv osv osv .  
Mange av dem er kryssallergier fra pollenallergien min. Kryssallergiene kommer og går.
Den aller verste jeg har hatt er øl - allergi. Den varte i nesten et helt år. DET.. var kjipt! Men det gikk heldigvis over.
Kan jo ikke slutte å drikke pils for pokker!
Det er som å nekte en liten unge lørdagsgodt. Det går bare ikke.

 

Har du noe du absolutt ikke klarer deg uten?

 
Jeg er allergisk for pusekatter, og jeg klarer meg ikke uten dem.. :(


Veganerdietten. Dag 5.

Dag 5. Koppen føles mer og mer "normal", bare mye bedre.
I dag har jeg kjent meg psykisk bra, det er skjeldne saker..
Er det dietten/detoxen som gjør dette?
Jeg har også lagt merke til at synet mitt er blitt litt bedre.
Til vanlig har jeg -2.5 i styrke og bruker ikke briller, så det er ofte jeg ikke kjenner igjen folk på gata.
Men da jeg gikk på jobb så merket jeg at alt var litt skarpere enn før.

Jeg har også hørt om folk som har blitt kvitt allergier, depresjon og smerter ved å skifte til et vegansk kosthold.
Og såklart overvekt.

Hva er tankene dine rundt det temaet?

Jeg er veldig spent på helga nå. Jeg er ganske glad i alkohol og drikker meg full minst en gang i uka.
Så det blir rart å ikke drikke. Blir godt å ikke være fyllesjuk på søndagen i allefall! :D 


Her er vi på flatanger på familietur. Vi skyter på blink. Jeg så nesten ikke blinken, og den var ikke så mange meter unna. Så det var mildt sagt hardt å treffe midt på. :p

 

 

Veganerdietten. Dag 4.

Dag 4 = energisk! Nesten hyper!
Denne kuren gjør underverker for innsia mi:)

Jeg veide meg ikke før jeg begynte, og tok i dag motet til meg og handlet en badevekt.
Jeg spurte naboen min om jeg kunne låne hennes - men den hadde hun knust i sinne. Det kan jeg forstå, lurer på hvor lenge min varer.

Etter å ha klødd hull i hodet mitt og prøvd ca alt som går an, inkludert å skjære meg på saksa jeg brukte for å få ut batteriet (gnistra jo!), ga jeg opp. Jeg fikk ikke liv i vekta. Inntil jeg får mannebeinbesøk som er flink til å trylle.
Og abra kadavra og sim salabim så levde den!

Jeg satte forsiktig foten på vekta.. Ooooog så den andre.. Som om det skulle gjøre meg lettere.
Hjernen skalv.
Magen skvulpet og knurret.
Knyttnevene er hardt knyttet.
63 kg.
Hoisann, lagt på seg 3 kg denne jula! Det var vel egentlig forventet etter å ha griska i seg så mye sosisser, kjøttkaker og godteri som en gal, og drukket alkohol 5 dager på rad i romjula :p
Jeg har innhalert alt som går an å spises og drikkes som en egentlig ikke bør spise så mye av..
 

Nuvel. Da vet jeg det!

Håh, jeg må bare fortelle at det finnes flere der ute i den store verden som er mer distre enn det jeg er..
Ei god venninde av meg var i bassenget i dag. Hun så tilfeldigvis bort mot garderobene, og der kom det et kvinnfolk ut - splitter naken! Hun kom ikke langt før hun oppdaget at hun ikke hadde klær på, så hun løp tilbake.
Hvordan går det an å glemme å ta på seg badedrakten?? Fantastisk! :D 


Dagens konklusjon:
Grønnsakssuppe er dødskjedelig!  

 

 

Har du lagt på deg i jula?

 

 


Veganerdietten. Dag 3.

De to første dagene slet jeg mye med kvalme..I dag har jeg nesten ikke vært kvalm i det heletatt! Hurra!
Kjenner energien komme tilbake, kroppen begynner å slippe på abstinensene etter brød, kjøtt, melk og pasta.

Største utfordring i dag:
Jeg var på handlerunde på butikken, glad og fornøyd. Så slår lukten av grillet kjøtt meg i fleisen, som en enorm, orgasmisk knyttneve. Jeg kjenner munnen blir fylt med vann.  Alien inni magen min brøler og klynker.
"Hysj, dette klarer vi! Vi må være sterke!"
(jeg er verken gravid eller scizofren btw :p)
Så sniker eimen av nystekt brød seg inn i nesa mi.. Jeg nærmest kjenner smaken av ferskt grovbrød og ost i kjeften.
Men jeg klarer det denne gangen og. Går fort forbi all frossenpizzaen, alkohol og godteri.
Gikk hjem og lagde grønnsakssuppe. Dødskjedelig, men dette er første gang jeg er mett siden jeg begynte dietten!
Må finne noe form for krydder eller noe å ha oppi så den smaker litt mer. Har du tips kanskje? :)

I gårnatt bestemte jeg meg for å ta årets første treningsøkt. 30 min med intens trening. Markløft med vekter, planken, pushups osv osv. Og GJETT OM jeg er stiv i rævva i dag!!Håh!
Men det er jo et godt tegn, vil jo stramme opp den slappe baksia mi! 

I AM STRONG WOMAN! HEAR ME ROAR!  *squeeek* 




 

Kom gjerne med  vegansk mattips om du har noe på lager! :D

 

 

veganerdietten. Dag 2.

Bare så det er sagt; dette vil ikke bli omgjot til en diettblogg, jeg kommer til å legge ut alt annet som jeg pleier og at på til:) 

Dag to har vært spesiell!
Våknet halv 6 på morgenen - lys våken. Noe som aldri skjer meg. De som kjenner meg vet hvor mye jeg elsker å sove. Jeg kunne lett gått i dvale!
Så jeg stir opp, lager en svææær grønnsaksfrokost (ble nesten ikke plass på middagstallerkenen) og begynner å jobbe.
Så kommer trøttheten snikende i 12 tiden på dagen..
Hmm... Det hadde jo vært godt å tatt en liiten powernap.. Det er jo lov det?

Jeg la meg på sofan i 12 tiden, og den "lille" powernapen jeg skulle ta ble litt lengre enn planlagt..
For jeg våknet ikke før 7 på kvelden! 7 timers powernap altså! I fail!!
Men det var godt da;D

I dag har jeg spist ca 630 kalorier. Det er ikke rart jeg er kvalm og svimmel.
Men jeg spiser mye råkost og frukt , og varierer så mye som jeg klarer. Jeg drikker myye vann og har kostholdtilskudd at på til. Passer på å få i meg nok av jern, fettsyrer og vitaminer. bl.a.
Jeg kjenner allerede energien er blitt bedre til tross for abstinensene for brød, melk, pasta og kjøtt. For ikke å nevne ost!
Det må være min store synd. Jeg spiser perverse mengder ost av alle typer. Det er jo sååå godt!!!
Lengter helt sykt mye etter grovbrød med ost på, for ikke å nevne pizza..! Men jeg skal være sterk, flink pike og fullføre kuren. :)

Har ikke klart å trene enda pga kvalmen og svimmelheten, tenker å prøve meg på zumba igjen på torsdag og gleder meg. Elsker zumba!

 




Hva er din store synd om du har noen?
Har du prøvd  zumba før? 

 

 

 


Veganerdietten. Dag 1.

Over 1 år siden sist nå, og jeg begynte kuren igjen i dag..
Jeg skal leve på kun råkost, tomatsuppe og vann i 14 dager! Nå skal kroppen atter en gang renses godt!
Det høres kanskje ut som galskap for de aller fleste, men det føles virkelig godt ut når alt er over.
Og når jeg sier "når alt er over" så mener jeg ikke å gå tilbake til junkfood, godteri og null trening.
Jeg lever stort sett på kylling, fisk, pasta grovbrød og grønnsaker til vanlig og trener regelmessig.
Det er veldig viktig å ha litt peiling på hva en gjør når en skal gjennomføre en såpass ekstrem kur. Jeg sier ikke jeg har doktorgrad i dette, men jeg har brukt uttallige timer på å lese meg opp.
Nå tar jeg denne kuren for å få en renere og bedre kropp først og fremst, men litt vekttap skal jeg ikke klage over, hehe. 

I dag er første dag av fjorten.
Og det er allerede et hælvete!! FUUU!!! Hehehe.
Det er utrolig hvor svimmel og kvalm man blir av å ikke få i seg alt en normalt bruker å ha i seg.
Til vanlig ligger jeg på 1000 - 1500 kalorier hver dag. I dag har jeg spist ca 700. :p
Har veldig lyst på grovbrød med masse ost på! But i'll be strong!
Det er de første dagene som er aller verst. Så kommer energien:) 

Jeg skjønner denne kuren kan skape flere negative kommentarer, men ærlig talt; så lenge det føles rett og godt for kroppen min så er alt greit.
Jeg tilføyer med det samme at jeg er regelmessig til legen og blir sjekket opp mens jeg går ned i vekt og jeg har en
stort sett sunn og stabil kropp i følge henne. Det er viktig å passe på så en ikke skader kroppen sin! :)
Bukfettet er min største fiende, og utrolig vanskelig å få trent bort. 

 







Har du prøvd å rense kroppen din før? I såfall, hvordan var det? 

Happy metal christmas! :D

Her er det full julestemning! Er hjemme hos familien i Verdaln og skal straks til å spise grøt.
Jeeeg vil ha mandelll!! Kryss fingra! :D

Prøver å få mamma til å like bra musikk (fikk jo henne hekta på Ozzy Osbourne), og kjører på med alternative julesanger i heimen. Noen av dem kan jeg jo forsåvidt dele med dere!
Del gjerne hva dere synes og hvilke andre versoner du liker best:)

Vi starter opp med selve bursdagsbarnet; Ian "Lemmy" Kilmister sin verson av Run Run, Rudolph!
 

 
Så har vi lokalbandet Scum De La Norveges FANTASTISKE juleplate (kriminelt bra live!), og deres verson av bjelleklang!
 
 
Så har vi selveste Iron Maiden!
 
 
Vi må ikke glemme Alice Cooper :)
 
 
Oooog Manowar!
 
 
Avslutter med den eminente Rob Halford fra Judas Priest!
 
 
Goood jul til dere alle! :D
 
 
 

På tatoveringsfronten..

Det går stadig framover på tatoveringsfronten! Sagte - men sikkert.
Forrige fredag tatoverte jeg en fancy M på sjefen min på fotbladet. Med god hjelp fra henne, så det ble en samarbeidstatovering. :)

I går tatoverte jeg Vilde fra Art and Soul i Oslo! (sjekk ut bloggen deres her: Art and Soul)
Fikk prøve meg på hvit lining og fikk trening i fine overganger i lilla og rødt, var kjempegøy!: D
Vi kom ikke så langt, men den blir fullført når hun kommer tilbake igjen neste år:)



Så har jeg anskaffet mine første tatoveringsmaskiner!
(To coilmaskiner og en hawk! ) Hurra, ting går framover :)
Jeg er fortsatt veldig fersk, men et sted må man da begynne, og kjenner jeg gleder meg veldig mye til å få lært mer!
Føler meg veldig heldig! :D

Og i morgen skal sjefen min ta en coverup på meg, grugleder meg. Er egentlig kjempepinglete. :p
Men jeg vet resultatet blir dritbra, for jeg har en veldig dyktig sjef! Bilder kommer :)

 

 

Les mer i arkivet » Mars 2016 » Juni 2013 » Februar 2013
icedexta

icedexta

29, Steinkjer

Tatovør på X3M tattoo Steinkjer. Crazy catlady. Ekstrem-allergiker. Pianotryne. Metalfrelst. Festivalmenneske. Elsker å reise.

Norske blogger bloglovin PSDDude Photoshop Tutorials

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits