In medias res

Jeg hadde så fæle drømmer i gårnatt.
Av den sorten som føles så fryktelig virkelig, og når du endelig våkner, helst med et brøl, klarer du å havne i den samme drømmen igjen rett etterpå.
Slik holdt jeg på ca 10 ganger i natt.

Det verste var den siste drømmen jeg hadde iløpet av natten.

Jeg var på fest i ei stor tømmerhytte.
Vennene mine var der, og hele plassen var fylt med en spent stemning uten at jeg forstod hvorfor.
Jeg hører lyder utenfor og går for å sjekke hva det er.
Det var en hund, en pitbull. En ildsint en.
Den hadde satt seg fast i et piggtråd-gjerde, så jeg prøvde det jeg kunne for å få den løs.
Joda, hunden kom seg løs, men det resulterte i at den jagde meg inn i hytta igjen.
Det kom så en svær mann brakende inn etter meg.
De jeg kjente var ikke i hytta lenger, og jeg klarte ikke løpe unna ham fordi beina var blitt til gelè.
Mannen slengte meg opp i ei seng og dro av meg buksa ned til knærne.
Så tar han frem en rusten, gråsvart sprøyte på ca en halv meter og kjører den i baken min, rett over analen.
Prøver i allefall, for nåla er så tykk at den med det første ikke klarer å borre seg igjennom kjøttet mitt.
Han får den inn ved å ta i fart og kjøre den inni meg.
Intens smerte sprer seg igjennom kroppen min, og jeg hyler av redsel, men ingen  kommer for å redde meg.
Han drar sakte ut den rustne sprøyta, og blod fosser ut. Mørkeorange, skummende, melkeaktig blod.
Og det fosser ut så mye blod i så stor fart at jeg kjenner rommet snurrer rundt etter bare et par sekunder. Alt er grøtete. Motorikken min vil ikke fungere. Jeg klarer ikke å uttale ord.
Det var rett og slett som å få seg en hælvetes svær dose morfin. Bare at velbehaget var erstattet med ren dødsangst.
Jeg klarte ikke lenger å holde for hullet etter nåla, og blodet fortsatte å renne ut av meg.

Det neste jeg husker er at noen psykiatriske sykepleiere holder meg nede på bakken.
De hadde ikke tenkt å ta meg med noen steder, jeg ble holdt fanget i tømmerhytta. Jeg så en ambulanse stå utenfor igjennom den halvåpne døra.
Og det verste er at jeg klandrer meg selv. Jeg begynner å hulke høyt.
"hva har jeg gjort.."
"alt er min skyld"
"ikke igjen"
Mens sykepleierskene trykker meg hardere ned på gulvet, kommer den svære mannen og klyper tak i armen min, der jeg hadde et større kjøttsår.

Jeg klarte da endelig å hyle meg våken, tilbake til virkeligheten.




Jeg begynner rett på sak i bloggen min.
In medias res.




2 kommentarer

megog44

19.mai.2010 kl.03:48

Huff hørtes helt forferdelig ut. Bra det bare var en drøm da :P

icedexta

20.mai.2010 kl.16:41

megog44: Det var godt det bare var en drøm ja! Var godt å komme tilbake til virkeligheten og. :)

Skriv en ny kommentar

icedexta

icedexta

24, Steinkjer

Jeg lever og ånder for kunst og musikk. Utdanning i klassisk figurativ kunst. Tattoo-lærling. Spiller hovedsaklig klassisk piano, prøver å lære meg gitar. Elsker det alternative og menneskesinnet. Startet blogg fordi jeg liker å skrive, enkelt og greit.

Norske blogger bloglovin PSDDude Photoshop Tutorials

Kategorier

Arkiv

hits