Storåsfestivalen 2009!




Jeg har som sagt tenkt å legge ut en del om Storåsfestivalen, både som en hyllest, mimrestund og som en invitasjon til alle dere som evt stikker innom.
Det er under ei uke igjen til storåsfestivalen 2010 braker løs og vi gleder oss som noen småunger:D
Her er altså da intrykket mitt av festivalen i fjor. Enjoy:)

ONSDAG
Klokken 08.50 for å være nøyaktig, kom gutta og henta meg. Hansa og Polly.
Vi henta campingvogna og dro av sted til noe vi alle hadde gleda oss til i et år nå, nemmelig  storåsfestivalen!



(foto: Hans C. )

Underveis ble vi gjentatte ganger ringt opp av vår kjære Tollef og gjengen som hadde campet utenfor festivalområdet allerede dagen før, og var fortsatt i rimelig god form etter gårdagens inntak.
Tagging av trær og døping av kjønnsorganer med en flaske rom hadde forekommet, noe som fikk oss til å glede oss enda mer.

Vel fremme stilte vi oss i kø for å få armbånd. Siden vi har evig gratisbillett pga den lekre storåslogoen inprintet i blekk på div kroppsdeler, slapp vi betalinga for inngangen. Vi måtte alikevel stå i dritlang kø og betale 300 spenn for teltplassen.





Inne på camp A begynner vi å sette opp teltene våre, noe som skulle bli litt vanskeligere enn antatt. Tre fulle menn og ei sliten og trøtt ida skulle sette opp partytelt til campen vår?Say Baby?, og endte opp med å teipe sammen hele dritten og heller drikke alkohol, samt å bli ledd av av de andre som satte opp sine telt.
 Formen blir fin, springer mellom vår camp, steinkjercampen og alle andre sin camp, en såkalt ?turne?. Mer husker ikke ida av denne dagen, og nok sagt om det.


TORSDAG
Våkner på kvelden med maks fylleangst/fyllesjuke og prøver å drikke det bort så det skal gå an å fungere til konsertene.
Bigbang starter og campen blir fylt av festivalstemning. Formen stiger med humøret.
Ida har som alltid mista tobakken i fylla men tar det med et skeivt smil som alt annet.

Kl.23.30 står vi klar til Machinehead.
Ida har aldri hatt noe forhold til bandet fra før av og ble nærmest blåst bort av overraskelse.
For en konsert! For et band! Machine Fucking Head! Machine Fucking Head!
Ble dratt inn i dragsuget av den massive moshpit?en flere ganger, men svømte tilbake til så-nært-som-det-går-an-å-komme.
På slutten kaster de ut plektere til publikum.
Et av dem havner nesten i nabofyrens hånd. Han mister den på gulvet, og før en får sagt ?ælghakk? så grep Ida plekteret rett foran nesa på?n.
Sinte blikk. Lykkelig Ida.



Etter konserten så vi på folk som satt på rodeo-elgen og bestemte oss for å prøve belgiske vafler. STOR suksess! Idas favritt ble vaffel med banan. Sølte sjokolade i trynet (uforståelig hvordan dette skjedde), men en viss Robert insisterte på å slikke det av.
Etterpå lo vi av Robert på rodeo-elgen.


(foto: Hans C.)


Vi vandrer videre, glaner på alle de råkule dingsebomsene de solgte i bodene. Vi finner en plass der folk står og danser til reggae, nemmelig Fruktbar.
Og for en opplevelse!
Lys i alle regbuens farger henger over alt sammen med tøystykker.
Det gikk an å sitte ?inni? veggen der det var lagt madrasser og reinsdyrskinn.
Alle var salige, noen danset, noen drakk og dj?ene spilte hele natta.
Så vidt Ida husker , var det denne kvelden hun dro til steinkjercampen og fikk oppleve Ragnhilds historie om da hun møtte Ben Harper.
For en fortellerevne, for en historie! Alle satt som hypnotiserte igjennom hele historien og lo samtidig hulderhalen av seg. Aldri før har det blitt ledd av en historie så høyt og så lenge, og hennes fortelling er blitt en gryende tradisjon på storås.

Så var det tilbake til vår camp; Say Baby. Partyteltet vårt så mer ut som en gappahuk, en eneste teltstang stod oppreist. Og der satt Ida, Tollef,Emil, Cathrine og Polly og lo seg skakk av hverandre og vår internhumor til sola stod opp. Fantastisk opplevelse, fantastisk gjeng.


FREDAG
Atter engang gjenoppstår vi fra teltene våre og jekker vår alkoholiserte frokost.
Når jeg kryper ut av teltet, finner jeg ut at gutta har gjort et halvhjertet forsøk på å bygge opp partyteltet ? over mitt. Litt sjokk å plutselig befinne seg INNI et partytelt etter å ha kravlet seg ut av sitt eget, i allefall i bakfylla.

Bjorn Again høres fra trollscenen, og det rocker i ABBA-foten fra campen vår.
Belgisk vaffel med banan går også ned som en ypperlig frokost.

Polly blir for alltid i mitt hode døpt Polly Flynn denne morgenen etter å ha hørt gårnattens sprell.

Turen  går videre til dagens første konsert, nemmelig Valentourettes.
Gamle schlagere peses ut, og vi elsker det.
Publikum går bananas av glede. Nå skal det samtidig nevnes at Trollscenen er i selveste skogen. Vi er omgitt av trær med både lys og publikum i. Store tøystykker henger ned.
Noe som lagde en helt spesiell stemning da mørket falt over oss.

Etterpå ble det å stikke på steinkjercampen for latter, allsang og knall musikk.
Det ble mange turer fram og tilbake mellom min og deres camp, for stemningen var så koslig der.
De hadde til og med et stort flagg med kommunevåpnet til steinkjer hengende, samt selvlagd ?gardin? av tråd, pistasjeskall og øllboks-åpnere.

Så ble det Pain Solution.
Jeg var så utrolig spent på hva de kom til å gjøre. Ryktene sa at de ikke fikk henge seg i kjøttkrokene.
Det gikk over all forventning. Det var så teatralsk!
På en mørk, obskur måte.
Spising av lyspærer, store, skarpe kniver blir både stått og ligget på, gjennomborring av ting i trynet og mye mer. Men det var selve skuespillet som tok kaka.
Jeg ble stående fremst siden LILLASYSTER spilte rett etterpå på samme scene.


(kilde: rockshow.no)


Den Lillasysterkonserten blåste hodet av oss alle! HERREGUD. For et band!!
Jeg var fremst og kjempet som en gal for å holde på plassen. Jeg måtte til og med utøve vold, men havner alikevel klistret bak de fremste for å komme meg tilbake.
Det var så tettpakket med folk der at da de spilte ?Hårdrock? og publikum hoppet i takt, ble jeg med selv om jeg stod helt iro.
Jeg var fyllesjuk og småfull da jeg stod der, og i og med at jeg brøler ut tekstene, ender det med at jeg spontan-gulper litt. Han fremfor meg merket heldigvis ingenting. Sånn kan det gå:p
På slutten kravlet Martin (vokalisten) opp på rekkverket, for så å stå med knærne sine på skuldrene mine.
I lykkerus, og singel som jeg var, tok jeg en uungåelig sjanse. For å støtte ham opp, la jeg en hånd på hver rompeball.
Fikk også en klem og fikk møte dem etter konserten.
Jeg var et eneste stort glis resten av kvelden:)

Lørdagen har jeg ikke notert i og med at jeg antageligvis glemte at jeg hadde dette lagret før i dag, omtrent et år etter.
Men vi kom oss hjem, og jeg hadde klart å holde løftet mitt om å ikke knekke noen bein i år.
Vi var så slitne, men glade og fylt med nye festivalminner.
La oss nå håpe neste år blir minst like bra!:D



HER knakk jeg foten! :p




Én kommentar

Sjur Vaage

24.jul.2010 kl.04:25

Digger bildet av Robert på elgen! :D

Skriv en ny kommentar

icedexta

icedexta

24, Steinkjer

Jeg lever og ånder for kunst og musikk. Utdanning i klassisk figurativ kunst. Tattoo-lærling. Spiller hovedsaklig klassisk piano, prøver å lære meg gitar. Elsker det alternative og menneskesinnet. Startet blogg fordi jeg liker å skrive, enkelt og greit.

Norske blogger bloglovin PSDDude Photoshop Tutorials

Kategorier

Arkiv

hits