festival, Jack Daniels, ankelbrudd og operasjon! (med bilder)





Det er stor stemning i Steinkjercampen. Folk er øllmarinerte og gjør seg klare for animal alpha - konserten.
Jeg har fått i meg Jack Daniels, ellers Jakob Danielsen som jeg liker å kalle ham.
Denne kvelden kranglet jeg og Jakob Danielsen som aldri før.





Jakob var kompis med noen artistfolk vi satt sammen med, og vi hadde det morsomt i starten.
Men etter å ha demontert en stol og lekt krig (det som var igjen av stolen var maskinpistol) mellom teltene, begynte det å gå nedover.
Kroppen blir mer og mer av gelè-konsistens og synet blir merkverdig dårlig.
Vi gir opp krigen (uvisst hvem som vant) og begynner å gå nedover til konsertområdet.
På veien dit bestemte jeg meg for å gå på do (de toalettene er totalt jævlige, som alle andre festivaldo.) , og sa ifra om det.
Den ene venninda mi bestemte seg for å vente.
Jeg stoppet ca 5 meter unna do og ble stående og dekke til det ene øyet og stirre intenst på doen.
Etter en stund spør hun hva i all verden jeg driver med.

"jeg sikter meg inn på doen! Den vil da for faen ikke stå iro!"
"Jeg skal hjelpe deg, jeg!" Sa hun og gav meg et vennlig dytt framover.
Jeg har som sagt en kropp av gelè pga en viss Jakob og tryner så lang jeg er.
Jeg er kjent for å være klumsete, og det følgende som skjer er at jeg klarer å lande skeivt på en veldig merkelig måte.
Noe som fører til at jeg vrir ankelen såpass at jeg knekker den og vrir samtidig av en del nerver.
På flat bakke.


heeer tryna jeg.

Jeg blir fraktet til festivalens medics som ikke tror meg når jeg sier jeg har knekt foten.
De tror jeg overreagerer og ignorerer det faktum at jeg brøler i smerte og ikke kan stå på foten i det heletatt.
Tro meg, jeg prøvde, for jeg ville ikke være der.
Jeg måtte på do etter hvert, for de kom jo faen meg aldri til en løsning for meg.
De dytta meg inn på toalettet og lukket døra. Og gikk sin vei..
Jeg ser på doen som står godt inni rommet og får etter hvert til å dytte meg dit med den friske foten.
Lemper meg på do, gjør mitt fornødne og bommer på stolen.

Jeg ligger altså da på gulvet med knekt fot og ingen står utenfor og passer på.
Jeg begynner å rope etter hvert.
Etter en lengre tid kom de og hjalp meg opp.
De hadde da bestemt seg for å sende meg i taxi til nærmeste sykehus. Jeg fikk ringt hjem og klarte å snøvle fram at jeg har klart å knekke foten. Stakkars foreldrene mine ble jo vettskremte.
Jeg ringte også min daværende kjæreste, og han holdt på å le seg ihjæl!! Han vet hvor klumsete jeg er og bare ventet på at dette skulle skje:p


Vel fremme ble jeg plassert på gangen i ei seng. Jeg fikk ikke noe som helst, så jeg lå og frøys, tørstet og pintes.
Etter ca 9 timer fikk jeg møte lege og tatt røntgen. Og JO; jeg hadde knekt ankelen.
De vrei foten på plass uten bedøvelse og vasket ikke engang foten min før de la på gips. En ekte festivalfot er ikke akkurat... ren.
De påsto også at bruddet var såpass lite at jeg ikke trengte å operere, gir meg i halv brødskive og sender meg tilbake til festivalen på krykker uten å vise meg hvordan en bruker disse raritetene.

Hva skjedde så? Joda, da jeg kom på kontroll 10 dager etterpå for nytt røntgen (på sykehuset jeg tilhører, ikke det forrige), ble jeg sendt momentant til operasjon. De fattet ikke hvorfor det forrige sykehuset oppførte seg slik de gjorde over meg. De hadde til og med klart å rote bort de første røntgenbildene de tok den kvelden.
Foten fikk jeg ikke lov til å se på etter at de begynte å åpne gipsen. Jeg så på ansiktet deres at det ikke var et vakkert syn.
De kjørte meg rett i søvn og opererte.

Det første jeg husker etter det er ei kjerring som klapser meg i trynet og sier med en sukkersøt stemme at det er på tide å våkne. Meget absurd der og da.
Jeg prøver å reise meg opp uten hell og snøvler ut "Dæven søkki, så full æ e!"
Noe jeg såklart ikke var:p

Morfin er forresten en meeeget fin ting.
Fantastiske greier.



sånn ser det ut i dag, to år etter.
Gikk 2 mnd på krykker.
Har fortsatt retard-nerver og den ene skruen stikker litt ut, så du kan faktisk kjenne den ligge under huden.
Det ble ei jernplate med fire skruer.
Lekkert:) Og et ypperlig sekketriks!
"Vil du ta på skruven min?"


2 kommentarer

Sjur Vaage

28.jul.2010 kl.13:57

Å i Helvete!

Var det på OSS tardsa var?

icedexta

28.jul.2010 kl.17:29

hæ?

Skriv en ny kommentar

icedexta

icedexta

24, Steinkjer

Jeg lever og ånder for kunst og musikk. Utdanning i klassisk figurativ kunst. Tattoo-lærling. Spiller hovedsaklig klassisk piano, prøver å lære meg gitar. Elsker det alternative og menneskesinnet. Startet blogg fordi jeg liker å skrive, enkelt og greit.

Norske blogger bloglovin PSDDude Photoshop Tutorials

Kategorier

Arkiv

hits