Hva skjer når du dør?

Jeg har nylig ordnet meg med et donorkort.
Det som skjer da er at jeg gir legene tillatelse til å bruke organene mine når jeg går bort, om de organene jeg har da er friske nok. ( Tviler sterkt på at levra mi er god nok sånn som jeg drikker. ) Donorkortet ligger i lommeboka mi, så det finner de fort om jeg skulle komme opp i en alvorlig ulykke.
Dette er en stor beslutning, og det er så klart veldig viktig å diskutere dette med familie. I alle fall de nærmeste.
Og det føles jo rett, det må jeg si. Jeg kommer mest sannsynlig ikke til å trenge organene mine uansett når jeg går bort.
Si ja til gjenbruk! Hehehe.

En annen ting jeg har gjort er å melde meg ut av statskirka, noe som da antageligvis betyr at jeg blir kremert den dagen jeg går bort. Det skremmer meg mer enn å donere bort organene mine av en eller annen grunn. Kanskje sjela mi brenner opp? Kommer jeg til å kjenne noe?
Jeg hadde egentlig alltid sett for meg at jeg kom til å bli begravd på en kirkegård da jeg var mindre.
Jeg var en av de sære ungene som blandt annet hadde en stor fascinasjon for døden og alt som hadde med den å gjøre. Slik er vel forsåvidt alle unger. Men jeg hadde sett for meg hva jeg hadde på meg, jeg ville ha en åpen begravelse og jeg ville noen skulle spille Måneskinnssonaten. Jeg hadde til og med en teori om hva som kom til å møte meg når jeg ble så gammel at jeg døde. Noe som også fascinerte meg, siden jeg ikke helt skjønte hvorfor folk bare døde på den måten, som om alle hadde blitt utdelt et visst antall hjerteslag i livet.
Mamma har tatt vare på tonnevis av barnehagetegninger av skjeletter, hvordan dødsverdenen min så ut, om satan og gud og om drømmer og mareritt jeg har hatt.

Min teori om hvor vi kommer når vi dør var noenlunde slik:
Du sovner inn og drømmer en siste drøm om alt du har opplevd. Denne drømmen fører deg til en enormt lang gang (jeg så for meg førskolegangen min gange 100 i lengde.) med dører på hver side.
Alle har en egen dør som en skulle entre når en kom dit.
Og du finner din dør ved å lete etter barndomstegningen din som er klistret opp på døra di. Den tegningen som representerer det du tror på/trodde på. Du entrer døren inn til din tro.
Slik ble alle religioner sanne, og alle dødsverdner sanne.
Jeg ble forresten oppdratt kristent, men hadde alltid min tvil, og er i dag agnostiker. Men det tar vi i et annet innlegg.

Det høres kanskje litt ut som om jeg nærmest planlegger min egen død her, noe jeg ikke gjør. Jeg legger til rette for om jeg skulle ta kvelden litt tidligere enn planlagt. Noe som allerede er skjedd for så vidt siden jeg har vært klinisk død. Takker for flinke leger og div andre team som fikk meg tilbake på føttene igjen.
Og jeg tenker ikke mye på døden i dag. Jeg vet den kommer og jeg har ikke anelse på hva jeg har i vente. Og det får bare bli sånn, det er ikke vits i å sløse tid og energi på å tenke seg grønn på det. (Jeg har jo hatt hele barndommen på å tenke på det allerede.)

Hoi, dette var et stort tema. Nå lurer jeg på om du husker hva din teori om døden var da du var et lite pøbelfrø!
Og hva tror du i dag?


Her ordner du deg et donorkort: http://www.organdonasjon.no/index.php?page=donorkort
Her finner du utmeldingsskjemaet for Statskirken: http://www.human.no


Her er en av de barnetegningene mamma har tatt vare på:



 

 

 

20 kommentarer

anijanka

23.feb.2011 kl.22:00

søttt!! Alltid trodd det var en evig søvn, nå vet jeg ikke. Tror vel enda det er en evig søvn, men kanskje det er noe i det med gjennføding likevel? Kan jo umulig være over for godt?

Jeg hater alt som har med døden å gjøre, blir livredd av tanken på at dem skal ramme oss alle en dag. Liker ikke tanken av å aldri få se eller snakke med en person igjen.

æsj, nei nå må jeg tenke på noe annent!

Mentalvirus

23.feb.2011 kl.22:06

Barns visjoner er alltid så spennende.

Likte godt ideen med den lange gangen med alle dørene :)

Og barnetegninger er alltid sjarmerende <3

Jeg husker ikke helt hva jeg tenkte, men jeg hadde seriøst lyst til å finne ut hva som skjedde så fort som mulig. Mistenker at jeg tenkte det var noe sånt som i brødrene løvhjerte. At man bare gikk videre til en annen lignende verden. Eller at man ble til spøkelser som vandret rundt. Syntes alltid veldig synd på spøkelser siden de prøvde jo bare å passe inn et sted.

Var alltid veldig forsiktig med ting jeg gjorde, så det ble stort sett bare tenking. Husker ikke hvordan min begravelse skulle være, men jeg vet jeg planla det.

Morbide barn og deres nyskjerrighet....

23.feb.2011 kl.22:21

Jeg har forlengst forsonet meg med døden,så la den komme når tiden er inne,og tror også det blir en sånn reise som du beskriver,inn i terminal fasen skal vi alle,døden er vel noe av det sikkreste vi som mennesker vet skal skje med alle.

icedexta

23.feb.2011 kl.22:24

anijanka: Ja, det virker som om det er ganske mange som er livredd døden, hvanå enn som hender. Tror ikke det finnes et helvete i allefall, da hadde det nok ikke vært noen i himmelen i såfall. :)

icedexta

23.feb.2011 kl.22:30

Mentalvirus: Barn har det med å være så åpne for alt, da blir det mye spørsmål fra dem som er vanskelige å svare konkret på. Store spørsmål:)

Sukk, jeg var så frelst på brødrene løvehjerte! Jeg og venninda mi lekte ofte at vi var kommet til nangiala, og etter det, nangilima. Nostalgi!

icedexta

23.feb.2011 kl.22:33

anonym: Det har du rett i. Døden skjer alle, det er nå helt sikkert. Godt å forsone seg med at den vil komme og ikke tenke noe på det nå! Lev livet:)

silencio

23.feb.2011 kl.23:10

døden er et tema som alle tenker på en eller flere ganger i løpet av livet! barn som voksen..

å jeg er ingent untak..

dog jeg er donor som du.. jeg bruker to former for donor kort den som går på mobilen (både iphone og andrid har denne mulligheten ) og det i lommeboken det er jo ingen hemlighet at papir i lomma er sikriere enn en mobil.. om en ulykke skjer nekter jeg å tro at tlf min overlever det smellet dog litt avhenig av hvem lomme den ligger i..

men døden for meg er no mystefistisk det er ikke vondt der vi havner.. det er uansett bedre enn her..

dog bekymerer jeg meg for at den siste fasen skal vøra smerte full.. (ikke super bekymret jeg dør jo lell) skremmer den meg? nei..

dog er jeg PDD forsatt i statskirken får lissom aldri somla meg helt rundt te å sende papirer å drit..:p

men jeg vet den dagen de krever MONNY for at jeg ska være i den lista over kirke folket da er det takk å farvell til Norges kike for min del! betaler jo for alt lell der.. så det får holde ;)

når jeg var liten så jeg for meg den evige søvn.. det var da å ligge på en eng eller sky titte ned på alle menneskene som forsatt var i livet.. og var du riktig heldig så tittet en nær deg ned.. og flyttet alle slemme ting vekk så du slapp fysisk smerte den dagen.. men jeg har gått i mellom en del dritt så skrinla den ganske tidlig!

icedexta

23.feb.2011 kl.23:17

silencio: Så bra vi er flere om har anskaffet oss donorkort!

Og det å melde seg ut av statkirka, det er veldig enkelt:) Fyll ut skjemaet, signèr og send inn:)

Du får bekreftelse i posten når de har mottatt og meldt deg ut.

Ikke la dem tjene penger på deg!

Ingeborg Gulla

23.feb.2011 kl.23:38

godt skrevet :D

Tonje Lundem

23.feb.2011 kl.23:44

Jeg trodde at etter man ble lagt i jorda så falt og falt og falt du gjennom noe sort, og plutselig var du i himmelen med masse skyer og slott.. noen hadde sett for mye på film ;-p nå vet jeg ikke hva jeg tror lenger

icedexta

23.feb.2011 kl.23:49

Ingeborg Gulla: Takk!:)

icedexta

23.feb.2011 kl.23:51

Tonje Lundem: Så du faller opp til himmelen på en måte? hehe:)

Vet ikke hva jeg tror jeg heller, men har i allefall ingen tro på religion, det er nå veldig sikkert.

kimbob

24.feb.2011 kl.00:10

Sv; Det er bare og gå til legen så vil de finne ut av hva din blodtype er. Jeg gjorde det i naturfagen faktisk, som en del av undervisningen :)

Jeg hadde vel egentlig aldri noen spesiell teori om døden da jeg var mindre. Det eneste jeg tenkte var vel at man kom til himmelen og koste seg der. Hehe..

Vilde

24.feb.2011 kl.00:47

Jeg har også meldt meg ut fra statskirken (blant annet samme grunn som deg + at de faktisk tjener penger på at vi er medlem - noe alle er - FEIL!) og fått meg donorkort. Det beste jeg kan gjøre med min død er å forlenge noen andres liv.

Uansett, jeg har også alltid vært veldig fascinert av døden og var lik som deg i barnehagen egentlig. Når jeg var rundt 4 år dro de to lik opp av vannet og det var ikke mulig å få meg vekk derfra. :p

Jeg tror man bare dør. At det blir svart og at man enten forsvinner eller at sjelen går videre.

Håper iallefall sjelevandring skjer... Ellers så tror jeg det kan være litt sånn som man tror det skal være, at man får det man forventer på en måte. At hjernen simulerer det du ønsker mens du dør hvis du skjønner.

icedexta

24.feb.2011 kl.22:46

kimbob: enkelt og greit! :D hehe.

Stine

03.mar.2011 kl.15:14

Alltid hatt respekt for døden, den er liksom likeverdt som livet, hvis du skjønner. Men det å se en død person er spesielt. Man ser at det ikke er vedkommende som er der, men "skallet". Så det må jo være en dritkul plass man drar til etter at hjertet stopper! :)

icedexta

03.mar.2011 kl.17:30

Stine: Det håper jeg virkelig! :D

Master Disaster

03.mar.2011 kl.23:37

Hva som skjer etter døden vet ingen, ikke jeg heller.

Men en ting er sikkert; Det er hundre ganger bedre en her.

Kanskje det er en slags lucid drøm? Der du er bevisst på drømmen, og kan endelig gjøre hva du vill.

Kanskje havner vi i tunnelen alle snakker om, og følger lyset, og møter alle vi brydde oss om i livet?

Hvis det skjer, tror jeg ikke at de viser frem alt det beste vi har gjort, jeg tror de viser fram den ene tingen. Du vet, det værste du har gjort, det som alle hadde hatet deg for, og de du bryr deg om, viser deg dette og sier: "Dette er hva vi elsker deg mest for". Som om de elsker deg mest for det du gjorde feil, det ville visst så mye.

Før man kommer til den andre siden, er jeg iallefall ganske sikker på at man får se hele livet på nytt, men denne gangen, kan man se og føle, hva du har gjort med andre. Hva følte den og den personen når du gjor dem noe vondt? For å vise oss hva mennesklig verdi virkelig er, og for å vise oss at vi er alle "den samme".

Jeg er iallefall ikke redd for døden, men jeg gruer meg til øyeblikket rett før.

Jeg har ikke troen på at vi har en sjel.

Vi ER en sjel, vi HAR en kropp.

Det er nok som å miste nøklene sine. Man kan si dem er "borte", men de er jo alltids en plass.

Jo, sant, man kan si at vi ligger under jorda og råtner. MEN, hva med følelsene, tankene, alt vi har trodd på og stått for? At det bare forsvinner i løse luften? Je'h sure.

Vi er energi, og energi lever evig, og føres videre.

Vi er en del av den store helheten, og vi hører alle sammen, for vi er alle energi.

Vi er Gud. Vi er kjærlighet.

icedexta

04.mar.2011 kl.15:17

Gode ord! Vi er nok alle sjeler, og vi har en kropp. Den likte jeg.

Likte også det du nevnte om denne reprisen av livet, der en kan se og føle hva en har påført andre mennesker.

Tror du på at folk kan gå igjen da? Hva er synet ditt på det paranormale?

icedexta

04.mar.2011 kl.22:12

Master Disaster: Gode ord! Vi er nok alle sjeler, og vi har en kropp. Den likte jeg.

Likte også det du nevnte om denne reprisen av livet, der en kan se og føle hva en har påført andre mennesker.

Tror du på at folk kan gå igjen da? Hva er synet ditt på det paranormale?

Skriv en ny kommentar

icedexta

icedexta

24, Steinkjer

Jeg lever og ånder for kunst og musikk. Utdanning i klassisk figurativ kunst. Tattoo-lærling. Spiller hovedsaklig klassisk piano, prøver å lære meg gitar. Elsker det alternative og menneskesinnet. Startet blogg fordi jeg liker å skrive, enkelt og greit.

Norske blogger bloglovin PSDDude Photoshop Tutorials

Kategorier

Arkiv

hits