Krisehjem for Dyrebeskyttelsen

Etter min høyt elskede Mickey og Charlie gikk bort har det vært så tomt..
Mickey var en svær hvit skogskatt, tøffeste katta i gata! Tok både måker og pinnsvin. Ikke spør meg hvordan han klarde sistnevnte, for det aner jeg virkelig ikke, hahah!
Charlie (het originalt Friteins Lord Ultrixen ^^,) var en King Charles spaniel. Høyt energinivå, goofy og veldig glad!
Husker jeg klarte å kjøre over han på ski en gang. Han havna så langt ned i snøen at vi måtte grave han opp! Men det gikk fint, og han var like glad for det, heldigvis:)
Men som vi fleste dyre-elskere har opplevd, så går dyrene bort så alt for tidlig.

Charlie ble 11 år gammel, og ble avlivet pga han hadde så mange sykdommer at det hadde blitt egoistisk av oss å holde ham i live lenger.

Gammelt bilde av oss, ca 2004 :)

Mickey ble hele 18 og et halvt år gammel, og måtte også avlives, av samme grunn.

Bilde tatt hjemme jula 2011.
 Pus pierca faktisk øret mitt en gang og ble hengende og knurre. (han likte ikke å bli løftet bestandig) Gjett om jeg ble redd! Mitt første piercinghull der altså.
Og et annet nyttig tips jeg lærte jeg jeg var lita: ALDRI hold en katt og en støvsuger samtidig! XD 

 

Det ble så ensomt å ikke ha dyrene selv om jeg har pelsdyrallergi (joda, jeg har venner og, hehe!). Så jeg kontaktet Dyrebeskyttelsen Nord-trøndelag og spurte om de hadde behov for flere krisehjem. Det hadde de, og ble veldig glade.
Og kort etter fikk jeg forespørsel om jeg ville ta imot Pusur.





Pusur har vært sammen med meg nå i 2 dager, og han har det veldig godt her, får tonnevis av kjærlighet og ro.
Han har vært "uteligger" i lengre tid og var rimelig pjusk da han kom til Dyrebeskyttelsen. Men nå begynner han å komme seg!
Han er litt av en original, masse personlighet!
Han kan stå på to føtter, liker smoothie (liker å stjele fra mamma!), leke og fotfølge meg uansett hvor jeg går.
Det må til litt ekstra tålmodighet for å bygge opp selvtilliten hans, for den er ikke så høy som den burde vært. Men det kommer seg :) 

 





Har du kunne tenkt deg å være krisehjem for dyrebeskyttelsen?
Har du vært det fra før av?

 

 

 

 

 

3 kommentarer

The Second Coming

16.02.2013 kl.14:42

Gud, den hvite pusen var nydelig! *_*

Har tenkt på om jeg skulle ha blitt krisehjem/forvert den dagen jeg får plass til det. Men jeg tror ikke jeg hadde klart det. Jeg blir altfor knyttet til dem, så jeg hadde ikke latt dem blitt adoptert bort, jeg hadde beholdt dem selv =P

icedexta

16.02.2013 kl.19:55

The Second Coming: Ja, Mickey var virkelig vakker! Med store brungule øyne :) Sjefen min skal tatovere portrettet av ham på overarma mi :)

Og ja, det er vanskelig det der, men å vite at kattene kommer til et fast og godt hjem så er det verdt det :)

Wench

02.03.2013 kl.10:51

Jeg blir fosterhjem for en fjøspus imorgen, gjennom DB nord-Trøndelag :) Det blir veldig spennende, særlig med tanke på at jeg har en hund fra før.

Skriv en ny kommentar

icedexta

icedexta

26, Steinkjer

Jeg lever og ånder for kunst og musikk. Utdanning i klassisk figurativ kunst. Tattoo-lærling. Spiller hovedsaklig klassisk piano, prøver å lære meg gitar. Elsker det alternative og menneskesinnet. Startet blogg fordi jeg liker å skrive, enkelt og greit.

Norske blogger bloglovin PSDDude Photoshop Tutorials

Kategorier

Arkiv

hits