MITT VERSTE FESTIVALMINNE

Jeg har vært på mange festivaler og opplevd utrolig mye, både på godt og vondt i og med jeg er født ulykkesfugl.
Følgende hendelse skjedde på Storåsfestivalen 2008.

Det er lørdag, og strålende sol. Jeg velter megselv ut av teltet etter å ha vekket samtlige mennesker på 1 km radius via min signatursnorking. Jeg velter meg ut av teltet som om jeg ble født på ny, kjenner fyllesjuka bre seg over meg som et teppe lagd av brukte kanyler og sagflis. Vi jekker oss en lunken pils i god festivalånd og drikker det bort. 
Utpå kvelden kommer det noen bandkarer inn i nabocampen der jeg sitter og blir kjent med nye folk. De har med seg whiskey.  Jeg liker whiskey. 
Jeg får etter hvert påspandert et lite glass, og det går ned som saft. Dette var noe de ikke hadde sett før, ei whiskeybælgende jente. Dette ble så kveldens underholdning, hvor mye whiskey kan vi få ei jente til å drikke?
Jeg er verdaling, og har det med å prøve å leve opp til ryktet. Desverre.

Jeg satt rolig mens dram på dram glei ned, og da Animal Alpha - konserten nærmet seg bestemte jeg meg for å gå nedover til området. Jeg reiser meg. Og faller. Hjernen er klar og fin , men føttene ville ikke bli med. Til stor underholdning for de andre i campen.
Jeg bestemmer meg så for å legge meg i teltet mitt, men må på do først. 
Jeg står 5 meter unna toalettet og dekker for det ene øyet mitt for å sikte meg inn i fart. (synet sviktet med føttene)
Venninna mi kom forbi og ville gi en vennlig dytt for å få meg i gang. Problemet var at hun var like full som meg, så hu dytta meg litt vel hardere enn planlagt.  
Jeg tryner på grusen, og i og med føttene det øyeblikket bestod av gelè, krølla de seg. Noe som førte til at ankelen blir vridd rundt og knekker.
Jeg nekter å innse at det er knekt, så jeg reiser meg opp gang på gang for så å falle sammen i smerter.

Folk kommer løpende. Noen kontakter røde kors ned på festivalområdet. De kommer med firhjuling og kjører meg til campen deres.
Der blir jeg møtt med mistro, og de tror jeg bare er full og overreagerer og ber meg om å slutte å slå i bordet.
Jeg må fortsatt på do, så de triller meg inn på et svært toalett og går ifra meg.
Greit, tenker jeg. Dette klarer vi!!
Jeg brukte den ikke-knekte foten til å dytte meg frem til toalettet og får gjort mitt fornødne. Å komme seg tilbake opp på stolen ble derimot verre. Jeg tryna så lang jeg var utover gulvet og roper på hjelp. 
Etter ca 20 min kommer de for å se til meg og lurte på hvor jeg ble av. (!)

Jeg tar så taxi til sykehuset (de trodde ikke på meg, så de nekta å sende meg med sykebilen eller bare kjøre meg dit).
Jeg ringer foreldrene mine i taxien og forteller at jeg har knekt foten. Men sympati var ikke å hente da de ble helt forferdet over at jeg var så uansvarlig å ødelegge sånn for meg selv. Jeg ringte også min daværende kjæreste, som holdt på å le seg skakk ihjel. 

På sykehuset blir jeg møtt av en blid lege med rullestolen klar.
 
"Jasså ja, storåsfestivalen antar jeg?" 
"Jepp..!"
"Du er ikke vår første! Velkommen!"
"Jo takk, du!"

Jeg får røngten , og blir liggende på gangen i 9 timer før noen kan komme og fortelle meg at de TROR jeg har knekt foten. Kanskje muligens. 
Jeg blir så gipset uten bedøvelse i og med jeg har promille, får krykker og regning. 
Jeg har aldri gått på krykker så jeg ante ikke hvordan jeg brukte dem men prøvde mitt beste!
Jeg tar taxi tilbake til storåsfestivalen (tilsammen 4 timer taxi) og finner ut at:
1: Veska mi er borte.
2: Noen har spydd i teltet mitt over alle tingene mine.
3: Teltet mitt er kjørt ned av en av vaktene med firhjuling (det lå helt på kanten av campen. Neongrønt.)
4: Det tordner og pissregner.
5: Gjørme + krykker = fail.

Jeg setter meg ned i campen. Får ei brødskive med majones. Og jeg setter i å HYLflire. 
Går det an å ha så uflaks? Alt ble bare så utrolig morsomt, og folk begynte å le med. Hele campen holdt tilslutt på å le seg ihjel. Fantastisk! Så typisk at dette skjer med meg, ulykkesfuglen Ida.

Foreldrene kommer og henter meg til slutt, fly forbanna. 

10 dager senere er jeg på rutinekontroll på mitt nærmeste sykehus, Levanger.
De må ta nye røngtenbilder, for det andre sykehuset hadde rota bort de bildene de hadde tatt den natta.
Jeg blir sendte RETT på operasjon da de fant ut at jeg har knekt foten skikkelig og beinbiter hadde begynt å flytte på seg. 4 skruer, 1 plate og 12 sting ble det tilsammen. Og 2 mnd på krykker.

Hva har jeg lært?
Jeg tåler ikke whiskey. 

Men det ble en morsom historie av det. Itjnå e så gæli at det itj e godt ferr nåkkå! 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

icedexta

icedexta

29, Steinkjer

Jeg lever og ånder for kunst og musikk. Utdanning i klassisk figurativ kunst. Tattoo-lærling. Spiller hovedsaklig klassisk piano, prøver å lære meg gitar. Elsker det alternative og menneskesinnet. Startet blogg fordi jeg liker å skrive, enkelt og greit.

Norske blogger bloglovin PSDDude Photoshop Tutorials

Kategorier

Arkiv

hits